კარგი! დღეს რას გავაკეთებთ? ჯერ ჯვარს ვნახულებთ, მერე ხინკალს შევჭამთ...
k'argi! dghes ras gavak'etebt? jer jvars vnakhulebt, mere khink'als shevch'amt...
"Right! What will we do today? First we'll visit Jvari, then we'll eat khinkali..."
ბაბუ, მე წერილს დავწერ დედაჩემს!
babu, me ts'erils davts'er dedachems!
"Grandpa, I'll write a letter to my mom!"
კარგი აზრია! და მე ჯვარს დავხატავ — ის მთა ლამაზია.
k'argi azria! da me jvars davkhat'av — is mta lamazya.
"Good idea! And I'll paint Jvari — that mountain is beautiful."
ბაბუ, ცოტა... დავწერ, დავხატავ — ეს ხომ ვწერ, ვხატავ... მარა "და"-ში?
babu, tsot'a... davts'er, davkhat'av — es khom vts'er, vkhat'av... mara "da"-shi?
"Grandpa, wait... დავწერ, დავხატავ — those are ვწერ, ვხატავ... but wrapped in "და"?"
ჰო! სწორედ! ყველაფერი იგივეა — ერთი პრევერბი ემატება და ბას! — მომავალი.
ho! sts'orad! q'velaperi igivea — erti p'reverbi emat'eba da bas! — momavali.
"Yes! Exactly! Everything is the same — one preverb gets added and boom! — the future."
💡Nino just noticed the biggest pattern in Module 4: დავწერ = და + ვწერ. დავხატავ = და + ვხატავ. The present tense she already knows... with one prefix added. That's the future tense. The entire future tense. Grandfather confirmed it — one preverb, and you're talking about tomorrow.